Dette hellige står evangelium skrevet hos evangelisten Johannes i det 20. kapittel:
Joh 20,11-18:
11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16 «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine søsken og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» 18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Slik lyder Herrens ord.
Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Maria stod utenfor graven og gråt, hun var nedtynget av dyp sorg. Jesus ble så brått tatt ifra henne, hun fikk ikke tatt skikkelig farvel. Han som hadde vært hennes nærmeste venn, men er nå død og legeme er også borte. Det er derfor ikke så rart at hun er fortvilet, når hun står ved åpningen til den tomme graven. Maria hadde nå intet sted å gå hen med sin sorg, fordi Jesu legeme ikke var å finne, men var sporløst forsvunnet.
Maria hadde vært besatt av syv onde ånder, som hadde gjort livet hennes vondt og vanskelig. De hadde pint og plaget henne gjennom lange tider, så hun hadde vært gjennom mye lidelse og smerte. Men så hadde Maria møtt Jesus, som hadde helbredet henne. Maria sitt møte med Jesus hadde forandret live hennes totalt, han hadde drevet ut de onde åndene som hadde plaget henne. Lidelsene som åndene hadde forrussaget var blitt borte, hvilket gjorde henne svært takknemmelig overfor Jesus.
Maria hadde trofast fulgt Jesus siden han drev åndene ut av henne, men nå var han død og gravlagd og hun ønsket å vise ham den siste ære. Men det eneste som møtte henne var den tomme graven, som gjorde hennes sorg ennå større enn den var i forveien. Nå kunne hun ikke stelle i stand Jesu legeme, for så å ta avskjed med ham for siste gang. All hennes anstrengelse så ut til å ha vært forgjeves, men mitt i all fortvilelsen tennes likevel et lite håp.
Kanskje gartneren kan si henne hvor Jesu legeme er blitt av?
Men når han sier hennes navn så ser hun at det er Jesus selv, hvilket gjør at sorgen forsvinner og gleden bryter frem. Han er ikke blitt borte han står der foran henne, så den tomme graven ble et sted hvor håpet oppstod. Jesus var stått opp igjen av graven og døden, samtidig hadde han seiret over synden og døden.
Alt var skjedd så som han hadde sagt det skulle, men de hadde ikke forstått det som han hadde sagt. Jesus ber henne så gå til brødrene sine og fortelle dem, at han lever og skal gå opp til sin og deres far. Hvilken begivenhet Maria får fortelle videre om, hun som hadde lidd så mye i sitt liv. Hun var den første som fikk gå med evangeliets glade budskap, som ble så betydningsfullt for hele menneskeheten fremtid.
Jesu oppstandelse fra de døde er i seg selv et vitnesbyrd om, at det finnes et evig liv som kommer etter livet i denne verden. Det er selve grunnvollen i vår kristne tro, at Jesus stod opp fra de døde påskemorgen. Maria må derfor kunne sies å være den første som forkynte evangeliet, fordi hun var den første personen som fikk fortelle budskapet om oppstandelsen.
Jesus selv sender henne av sted for å fortelle nyheten, om at han er stått opp fra de døde og er lys levende. Hun skal gå bort og fortelle det til brødrene hans, men kunne han ikke bare selv vist seg for dem. Da hadde de med engang fått å vite, at han var stått opp igjen fra graven.
Men det var ikke uten grunn at Jesus brukte Maria, som sitt sendebud for å kunngjøre sin oppstandelse. Hun var et mennske som var uten status, som hadde vært mobba og holdt utenfor fellesskapet. Men Maria fikk betydning i møte med Jesus, som siden sendte henne med håpets budskap.
Vi får ofte høre eller se forkortelsen VIP i media, som på engelsk står for Very Important People. På norsk betyr det Meget Betydningfulle Mennesker, noe som ofte brukes når media omtaler kjendiser. Hvilket skaper skille mellom mennesker i vårt samfunn, noen blir sett på som mer betydningfullere enn andre. Men i Guds øyne er vi alle sammen Meget Betydningsfulle Mennesker, fordi vi alle er skapte i hans bilde og har samme verdi.
Uteliggeren, kjendisen og vi andre er alle betydningfulle, hvilket gjør at vi alle har samme status i Guds øyne. Jesus ønsker å ha fellesskap med oss alle sammen, uansett hvor vi ligger på samfunnets rangeringsliste. I hans øyne er ikke forskjell på rike og fattige, men for ham er enhver av oss like verdifull. Han offret seg for at vi skulle få en ny begynnelse, som ble mulig når han igjen stod opp av graven.
Jesus sendte Maria med dette fantastiske budskapet, men også vi som lever nå får gå med samme budskap. Et budskap som ikke gjør forskjell på mennesker, men gir håp til det mest fortvilte menneskebarnet. Jesus sier selv at han er med oss alle dager så lenge verden står, så vi har ingenting å frykte når vi vet at han er med oss.
Gå og fortell at tom er hans grav.
Livet han vant, da livet han gav,
gav det for oss og køpte oss fri.
Frelse og fred han alle vil gi.
NoS 191 v.4
Ære vere Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er og vera skal éin sann Gud frå æve og til æve.
