6. søndag etter pinse (Aposteldagen), rekke 1.

Dagens tekst er hentet fra legen Lukas sitt skrift til forleggeren Teofilus. Både Lukas evangeliet og Apostlenes gjerninger har samme forfatter – det er egentlig et to-bindsverk. Jeg leste et sted at Teofilus, som det står om i Apg 1 og Luk 1, var opptatt av å spre saklige opplysninger om omdiskuterte temaer.

Lukas skriver i begynnelsen av sitt evangelium slik: ”Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.” (Luk 1,1-4). Dermed skal dette etter antikkens alle regler være pålitelig informasjon. Teksten handler om hvordan Jesus kalte Peter til disippel.

Dette hellige står evangelium skrevet hos Lukas i det 5 kapittel:
Luk 5,1-11:

1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» 5 «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Slik lyder Herrens ord.

Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Du er kalt til å fiske mennesker til Jesus
Hvem har ikke vært på fisketur? Det har vel alle, men jeg tilhører den sorten som ikke syns at fisking er gøy. Dette hører nøye sammen med at jeg sjelden får fisk selvsagt. Jeg har vært på fisketur med en venn som var lokalkjent og visste hvor all fisken var, vi hadde til og med ekkolodd slik at vi kunne lokalisere fiskestimer. Han skulle overbevise meg om at fisking var gøy, men etter en hel dag på leira og utenfor søsterøyene og rundt omkring på Hvaler, fikk vi kun to - tre små fisker. Vi hadde fulgt alle kunstens regler, men det var ingen fisk. Vi dorget til og med opp elven uten resultat.

Hva så om noen hadde kommet å fortalte at vi igjen skulle legge ut-på for å fiske et sted som vi ikke forventet å finne noen fisk, og hvor det så skulle blitt en rekord fangst? Nesten slik må det ha vært for Peter denne dagen i havna etter en hel natts fiske uten fangst.

Simon Peters bror, Andreas, snakket stadig vekk om denne Jesus, Israels Messias som skulle komme. Og det var ikke hvem som helst de ventet, de ventet på Gudesønnen som skulle bli deres konge. Og Andreas trodde altså at Jesus var Ham. Det blir ikke bedre for Peter at Jesus så kommer hjem til ham selv å helbreder svigermoren hans.

Så kommer Jesus hit, hit til Peters arbeidsplass hvor det er mange mennesker som har stimlet sammen og som nå tråkker oppi garnene og lager ugreie for ham på jobben også. Jesus er liksom overalt.

Hadde ikke svigermoren hans blitt helbredet fra feber noen dager tidligere, hadde han nok ikke tillatt Jesus å gå ombord i båten sin og heller ikke kunne si ”på ditt ord vil jeg kaste noten.” Og det lyder nesten som et ekko fra Marias svar til engelen Gabriel ”la det skje med som du har sagt”.

Det som ikke skjedde for meg og min venn på fisketur, det skjedde for Peter. Mannen som for Peter kunne være selveste Messias, og som hadde helbredet svigermor. Han fylte garnene mot alle odds slik at de nesten revnet av fisk, ja var han ikke også en snekker?

Simon Peter som så hva som skjedde reagerte slik vi nok alle ville reagert ”Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann”. Alle fiskerne ble sjokkert over resultatet, hvordan kunne dette skje? Fiske slik om dagen? Jesus må nok ha sett deres reaksjon, fordi han måtte be dem om å ikke være redde. Da kommer det springende punktet for Peter. Jesus sier til ham, ”Fra nå av skal du fange mennesker” og det står at de fulgte Jesus og forlot alt. Peter lot seg kalle.

Menneskefiske businessen
Men er det nå vår oppgave å fange mennesker? Fange dem i ord? Det virker så fremmed, fange mennesker. Det høres ikke bra ut, nesten kriminelt. Evangeliet skulle jo sette fri, ikke fengsle og få folk til å føle seg bundet så fort de kommer inn i kristne kretser. Men det er ikke slik negativ forståelse av ”fange mennesker” som menes.

Det står flere steder i NT at folk flokket seg sammen for å høre på hva Jesus hadde å si, de kjempet for å komme nær ham slik at de kunne røre ved ham ofte for helbredelse. Ja Lukas skriver at ”Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Den hellige Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.” (Apg 10,38). Sist jeg sjekket var helbredelse fremdeles tiltrekkende, særlig på sykehuset.

I denne fortellingen måtte Jesus gå i båten å legge ut fra land for å kunne undervise folkemengden fra båten. Legg merke til at det står folkemengden. De måtte jo ha kommet sammen fordi de hadde et sterkt ønske om å få del av det Jesus hadde å tilby? Jesus hadde fanget dem, eller snarere fengslet dem, han fascinerte dem, fanget deres oppmerksomhet, han gjorde seg tiltrekkende for dem. Det var dette Peter skulle kalles til, tiltrekke mennesker til Jesus slik at Han kunne sette dem fri med sin Sannhet.

Paulus sier at kunnskapen om Kristus er en vellukt som sprer seg på ethvert sted. Odører frastøtes vi av, men dufter tiltrekker oss. Tenk bare på salget av all parfyme, det er jo en hel industri. Man går jo bort til en vakker blomst for å kjenne dens duft – om man ikke er allergisk da. Det finnes godlukt til et spesielt lite rom i husene våre til og med.

Alle kristne er kalt til å ”fange mennesker” på denne måten, altså gjennom å tiltrekke seg mennesker og spre evangeliet som en godlukt rundt seg. Vi skal ikke binde mennesker til oss selv og våre meninger om mye og mangt, men føre dem til Mesteren slik at han kan føre dem ut i den samme frihet som oss selv. Jesus ønsker at alle kristne skal spre denne evangeliske duften rundt seg.

Jesu siste ord
Et menneskes siste ord anses å være av stor betydning. Ingen tenker seg et menneskes siste ord som: ”slukk lyset er du snill”, eller ”lurer på hva som serveres til middag?” eller slike trivielle ting. Nei de siste ordene vi ytrer er noe vi selv legger stor vekt på og som vi har et sterkt ønske om å få ytret. Jesu siste ord til alle sine disipler før himmelfarten leser vi i Matt 28,19-20. ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere.”

Urkirken tiltrakk seg tilhengere på tross av forfølgelser, så vi kan gjøre det samme. Dette er vårt kall og vi kalles slik Gud har gjort det tidligere.

På samme måte som Abraham ble kalt til å legge ut på en ferd som han ikke visste hvor skulle ende og Peter som ikke visste hva som skulle skje nå som han hadde forlatt fiskearbeidet sitt, som hvertfall denne natten hadde vært en fiasko, så kalles også du av Gud i de omstendighetene og det arbeidet som du er i. Og alle er jo omgitt av omstendigheter i alle varianter og ut av de omstendighetene kaller Gud oss.

Kanskje noen av dere vil la dere kalles til kirkelig tjeneste, ungdomsarbeid, eller til arbeid for samfunnets utslåtte?

Jeg vil si det samme til dere som Jesus sa til Simon Peter: Frykt ikke, Mesteren kaller på deg! Gå ut i din verden å fang mennesker for Guds rike slik det faller deg naturlig, etter den gave om er deg gitt.

Om du ser deg omkring så finnes det mennesker rundt deg overalt som du kan berøre med evangeliet. Evangeliet har kraft i seg selv til frelse. Paulus sier det slik at ”jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror,”

Skammer man seg ikke kan man være frimodig - og frimodighet er tiltrekkende - og mennesker som våger å stå for noe og ikke skammer seg for evangeliet er attraktive og det er tiltrekkende på mennesker. Vår jobb er at vi i kan vitne med våre ord og med våre liv, mens det er Den Hellige Ånd som overbeviser mennesker om synd, rettferdighet og dom. Det er hans jobb.

Gå ut i din verden og vær attraktiv! Tiltrekk mennesker til Jesus og gjør din verden duftende av den evangeliske frihet og du er medarbeider i den himmelske fiskebedriften med innebygget attraksjonskraft.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
Som var og er og blir én sann Gud
Fra evighet og til evighet. Amen.