Dette hellige står evangelium skrevet hos evangelisten Johannes i det 18. og 19. kapittel:
Joh 18,1-19,30:
Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedronbekken og inn i en hage som lå der. 2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. 3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. 4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» 5 «Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Det er jeg,» sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. 6 Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. 7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret,» sa de. 8 «Jeg har sagt dere at det er jeg,» sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» 9 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.» 10 Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. 11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?» 12 Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, 16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn. 17 Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei,» svarte han, «det er jeg ikke.» 18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem. 19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. 20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte. 21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» 22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» 23 Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?» 24 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas. 25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» 26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» 27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen. 28 Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» 30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» 31 «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» 32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge,» svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39 Men dere har den skikk at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» 40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver. Pilatus grep nå Jesus og lot ham piske. 2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. 3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet. 4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.» 5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!» 6 Men da overprestene og mennene deres fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» 7 Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» 8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere. 9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10 «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» 11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» 12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. 14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren,» sa overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg. 17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:«Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» 20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: 'Jødenes konge', men skriv: 'Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge'.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» 23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kappe.Dette gjorde soldatene. 25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. 28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det sto et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.
Slik lyder Herrens ord.
Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Kirkerommet har ikke samme høytidelige preg i dag som det pleier, fordi denne dagen skal minne oss om Jesu lidelse og død på korset. Det er grunnen til at vi i dag på langfredag har et tomt alter, som vanligvis pleier å være så fint og vakkert i all sin skrud. Det eneste som ligger der i dag, er en tornekrone maken til den til Jesus.
Langfredag var en lang og mørk dag nesten uten lyspunkter, hvilket vi i dag synliggjør ved å ha et tomt alteret. Vanligvis ligger en fin hvit duk på alteret, hvorpå det står to lysestaker og nattverdutstyr. Lysene som pleier å stå på alteret og minne oss om at Jesus er verdens lys, og nattverdutstyret som minner oss om at hans legeme og blod er vår åndelige føde.
Ennå engang har vi hørt historien om Jesu lidelse og død, som er en sterk og gripende fortelling om en ufattelig kjærlighet. Gud satte himmel og jord i bevegelse for å kunne komme oss til unnsetning, slik at vi skulle kunne bli reddet fra vår egen kollektive tilintetgjørelse. Gud sendte sin egen sønn som redningsmann for oss alle sammen, som er uten mulighet å hjelpe oss selv ut av våre vanskeligheter. Et offer som ingen har sett maken til verken før eller siden, som ble mulig fordi Gud ønsket å gi oss en ny mulighet å møte ham.
Jesus ble selv tvunget til å bære sitt eget kors, som skulle reises for ham på stedet kalt Golgata. Men på veien ut hadde Jesus ikke flere krefter, fordi han allerede hadde gjennomgått så mye. Han var blitt forrådet av Judas, fornektet av Simon Peter, og krevd dødsdømt av sitt eget folk.
Hvilket må ha gjort at han har følt seg meget alene og forlatt av alle dem, som man skulle forventet stilte opp for ham i den vanskelige situasjonen. Men som om det ikke var mer enn nok, så ble han avkledd, pisket og til slutt tornekronet. Så kan man spørre seg selv om det var så rart, at han ikke klarte å bære sitt eget kors ut til Golgata. Men det siste stykke av veien var det en annen, som måtte ta korset på seg og bære det videre for ham.
Kommet ut på Golgata ble Jesus korsfestet sammen med to røverer, som også var blitt dømt til den pinefulle døden på korset. Men de to røverne hadde fått en rettferdig dom, men Jesus var uskyldig dømt til samme straff som dem.
Det er fullbrakt: sa Jesus. Så bøyde han hovde og oppga sin ånd. Jesus sitt liv hadde tatt en brå slutt, han hadde lidd en nedverdigende død. Døden på korset var ikke en helt vanlig måte å utføre dødsdom på, men den mest nedverdigende og ydmykende død som kunne tenkes. Den var en så nedverdigende og ydmykende dødsstraff, at romerne ikke brukte den imot sine egne borgere.
Jeg synes at vi kan kalle denne dagen for korsets dag, fordi på denne dagen er det korset som står i sentrum. Korset er blitt selve symbolet for denne redningsaksjonen, som kostet Jesus mye lidelse og smerte og ikke minst hans eget liv. Jesus hadde all mulighet får at unnslippe denne forferdelige lidelse og død, fordi han kunne takket nei til denne oppgaven som menneskets redningsmann.
Han trengte ikke gjøre det for sin egen del fordi det var menneske som hadde syndet. Jesus hadde ikke gjort noe han kunne straffes for, men likevel valgte han lydig å følge sin fars ønske. Samtidig som han gikk i døden pågrunn av kjærligheten til oss, som egentlig selv burde tatt konsekvensen av våre egne synder.
Korset var som før sagt på Jesu tid et torturinstrument, men det har blitt kristendommens fremste symbol. Det minner oss om den frelse som Jesus vant oss, når han ga sitt liv som soning for alle våre synder. Men hva koster så alt dette oss når alt kommer til alt, fordi det må ha en eller annen pris når noen ofret så mye for oss. Ingenting, det er helt gratis, uten omkostninger, det er alt betalt med Jesu dyre blod.
Det eneste vi trenger å gjøre er å ta imot frelsen, fordi vi ikke kan gjøre noe så vi har den fortjent. For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve. Og det kviler ikkje på gjerninger, så ingen skal rosa seg: sier apostelen Paulus.
Frelsen er en Guds gave som han har gitt oss av kjærlighet, hvilket derfor bare kan tas imot uten omkostninger. I vårt forbrukersamfunn er vi så vant til å sulle betale for varer og tjenester, at det kan virke så unaturlig at vi bare kan ta imot uten å gi betaling. Gud er ikke en kravstor Gud når han sik tilbyr oss nåden gratis, men han har bare et brennende ønske om at vi tar imot den.
Alt dette ble mulig i og med Jesus Kristus sin død på korset, hvilket har gjort korset til det viktigste universelle kristne symbolet. De fleste mennesker forbinner korset med kristendommen, uansett hvilken nasjon eller kultur man måtte tilhøre. Det kan følgelig være på både godt og vondt.
Men jeg skal fortelle en sann historie om hvor korset ga gode assosiasjoner.
Skipet Skottland grunnstøtte en mørk natt nord for mitt eget hjemsted. Folket kom seg i land og delte seg i to grupper, den ene skulle gå nordover og den andre sørover. De hadde sett lys inn på land mens de seilte, så de ville prøve å finne frem til dette stedet.
Når natten var i ferd med å slippe taket, så satte de i gang med å gå i hver sin retning. De som var på vei sørover ble møtt av en mann, som de så fulgte med sørover mot bygda. Når de nærmer seg bygda så kommer kirketårnet til syne, og samtidig også korset som stod øverst på kirketårnet.
Hvilket utløste et lettelsens sukk fra en av passasjerene. Gudskjelov, det er kristne folk vi er kommet til, siden bøyde han kner og så takket han Gud for det. Denne mannen fikk gode assosiasjoner når han så korset, som tok fra ham alle bekymringene han hadde hatt båret på. Korset viste at det var et kristent folk han var kommet til, så det var ingen fare for verken liv eller helse.
Takknemmeligheten for korset og dets betydning, viste han når han bøyde sine knær for Herren. Denne mannen kjente korsets innhold, som er like viktig den dag i dag. La også oss som sidder her i kirken i dag, ta korset like alvorlig som denne mannen gjorde. Korset er det som ble Jesu død men det gir oss liv i overflod, dersom vi tar opp vårt eget kors og følger vår frelser og forsoner.
La oss bære korst slik at det gir andre mennesker gode assosiasjoner, når vi tar det opp og følger etter Jesus Kristus. Måtte korset være det fyrtårn vi navigerer etter, når vi skal sette kursen for livene våre på livets hav. Så vil vi komme trygt i havn ved den himmelske brygge, hvor Jesus Kristus selv står og tar imot oss og ønsker oss velkommen. Det gjelder ikke hva vi presenterer, men hva Jesus har gjort for deg og meg.
Ære vere Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er og vera skal éin sann Gud frå æve og til æve.
