Det står skrevet i Salmenesbok, Salme 33:
Sal 33,12-22:
12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom. 13 Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske. 14 Fra sin tronstol holder han øye med alle som bor på jorden, 15 - han som har dannet alles hjerter og merker seg alt det de gjør. 16 Stor makt gir ingen konge seier, stor styrke redder ingen mann i krig. 17 Hesten er en svikefull hjelper, den berger ingen med all sin kraft. 18 Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, 19 så han kan fri dem fra døden og berge dem gjennom hungersnød. 20 Vi venter med lengsel på Herren, han er vår hjelp og vårt skjold. 21 Vårt hjerte gleder seg i ham, for vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.
Slik lyder Herrens ord.
Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Denne dagen, 29. juli er en spesiell dag i vår kirke, det var på denne dagen for 1077 år siden, at den norske kristne kirke ble født. I dag feirer vi Olavsdagen. Vi feirer denne dagen til minne om Kong Olav Haraldson, som mistet livet i slaget på Stiklestad 29. juli i år 1030. Så vi kan si at denne dagen er den kristne norske kirkes bursdag.
Det fortelles at det skjedde helbredelser ved Olavs kiste, derfor ble han kåret til helgen og kalles hellige-Olav. Han døde i kampen for å utbre sin tro, selv om han brukte sverd og trussel, som vi liker dårlig. Så står Hellige-Olav likevel igjen som den som kristnet Norge, og frelste Norges land fra hedenskapen. Vi har en hel del å lære av ham likevel. Det vi kan lære av ham er å være tydelige frimodige kristne, som formidler troen vår på fredelig vis i hverdagen.
Forfedrene våre levde ut det kristne liv i hverdagen, de vitnet om sin Herre og frelser i ord og gjerning. De levde ut en synlig kristendom, som blir mer og mer fjern i dagens samfunn. Vi lever i et flerreligiøst samfunn, hvor kristendommen ikke lengre er den eneste religion.
Vi har gjort religionen til en mer privatsak enn den virkeligheten bør være, fordi vi er redde for å støte og diskriminere våre nye landsmenn. Men det er oss selv vi diskriminerer, når vi skjuler vår religion og ikke lever den ut i hverdagen. Vi skal ha respekt for andres religion.
Men kan vi ha respekt for andres religion dersom vi ikke tar vår egen religion på alvor? Mange av dem som kommer fra andre deler av verden til Vest Europa for å bosette seg, synes at det er rart at vi i Vest Europa ikke tar vår egen tro mer alvorlig enn vi gjør.
Vi som bor i Norge har Herren til Gud dersom vi ønsker det, han trenger seg ikke på, men lar oss selv velge. Vi får selv bestemme om han skal være en del av våre liv eller ikke, det går godt an å leve et helt og godt liv uten å ha Herren til Gud. Men dommens dag kommer før eller siden for oss alle, da vil han innkalle oss alle, både dem som har hatt ham som Gud og dem som ikke har hatt ham som Gud.
Gud sidder på sin himmeltrone og ser hvert eneste menneske, som lever på denne jorden til enhver tid. Han ser hver en bevegelse vi gjør, hører hvert et ord vi sier og hver en tanke vi tenker. Han ser alt som blir gjort mot oss, hører alt som blir sagt og tenkt om oss.
Hvorfor sidder han og overvåker oss? Er det for å spionere på oss?
Nei, Gud overvåker oss ikke, fordi han ønsker å spionere på oss. Men fordi han bryr seg og viser hvor stor omsorg han har for oss alle sammen, uansett hvor alene vi føler oss i denne verden så er Gud alltid nærværende i våre liv. Han ønsker å stå ved vår side både i medgang og motgang, derfor er det han holder øye med oss fra sin høye trone i himmelen.
Vi var kommet langt bort fra Gud fordi vi i egoismens rus hadde forlatt ham. Gud stengte så Edens hage for oss fordi vi hadde gjort imot hans vilje. Men hans miskunn mot oss var så stor at han sendte sin egen Sønn til verden, for at Jesus skulle kunne frelse oss fra vår egen syndige natur. Jesus kom til verden for å frelse verden, ikke for at dømme verden.
Jesus kom til verden som menneske for å leve og virke blant mennesker, slik at han kunne peke frem imot det han skulle gjøre for oss mennesker. Han gjorde under etter under, han helbredet syke mennesker og drev ut onde ånder. Dette var med til å vise at han ikke bare var et menneske, men at han også er den Hellige Guds enbårne Sønn.
Men hans største under var hans død og oppstandelse, som gjorde at vi igjen kunne få del i det evige livs håp. Jesus ga sitt liv som løsepenge for oss mennesker, slik at synden ikke skulle ha makten over oss mer. Jesus seiret over synden ved sin oppstandelse som hadde skilt oss fra Guds miskunn. Seieren som Jesus vant over synden ved si oppstandelse, gjorde det mulig for oss igjen å vinne det evige livs håp.
Vi kan vinne det evige livs håp ved troen på Jesus Kristus sin død og oppstandelse, fordi den åpner døren inn til himmelen for oss mennesker. Den dør som var blitt låst for oss når Adam og Eva falt i synd, ble låst opp igjen av Jesus når han stod opp fra de døde. Det var i sin store miskunn Gud lot dette skje, slik at vi igjen kunne få fellesskap med ham.
Den miskunn Gud viser oss mennesker skal også vi vise våre medmennesker. Fordi som Jesus selv sier: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Gud ønsker at vi skal behandle hverandre med respekt og kjærlighet, slik at vi kan leve sammen i verden på Guds premisser. Det innebærer også at vi skal veilede hverandre, slik at vi lever i samsvar med Guds vilje med oss.
Vi er likevel ikke satt til å dømme hverandre fordi det skal Gud selv gjøre på dommens dag. Men Gud har gitt oss i oppdrag å forkynne og leve i det evangeliet, som han ved sin egen Sønn Jesus Kristus har overbrakt oss.
Vi er heldige som får leve og virke i et land som har trosfrihet, som gjør at vi har mulighet å samles til gudstjeneste og andre kristne aktiviteter. Fordi det er mange som lever i land hvor man straffes for sin tro, hvor det f.eks. er livsfarlig å gå på gudstjeneste og andre kristne aktiviteter. Mens de risikerer liv og lemmer for å leve ut sin kristne tro, så er det for oss i Norge i dag en menneskerett å kunne få leve ut vår kristne tro.
La oss leve i kristendommens religion som hellige-Olav brakte til Norges land. La oss være tydelige kristne som tar vår egen tro på alvor. La oss utbre kristendommens evangelium, ikke med sverd og trusler, men med ord og gjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.
