Dette hellige står evangelium skrevet hos evangelisten Johannes i det 21. kapittel:
Joh 21,1-14:
Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen. Det gikk slik til: 2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3 Simon Peter sa til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi kommer også med,» sa de. De gikk av sted og steg i båten, men den natten fikk de ingen ting. 4 Da morgenen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5 «Dere har vel ikke noe fisk, barn?» sa Jesus til dem. «Nei,» svarte de. 6 «Kast noten ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk,» sa Jesus. De kastet noten ut, og nå klarte de ikke å dra den opp, så mye fisk hadde de fått. 7 Da sa den disippelen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av seg – og kastet seg i sjøen. 8 De andre disiplene kom etter i båten og drog noten med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9 Da de var kommet i land, så de en kullild der med fisk og brød. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere fikk,» sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk noten i land. Den var full av stor fisk, et hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke noten. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat.» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» Men de visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og gav dem, og likeså fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Slik lyder Herrens ord.
Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Disiplene til Jesus er nå blitt alene, fordi Jesus er ikke hos dem lenger. Han ble tatt fra dem og drept av romerne, så de står igjen uten den lederen de hadde. Men Jesus hadde stått opp igjen fra de døde og dødsriket, han har vist seg for dem hele to ganger siden oppstandelsen.
Første gangen Jesus viste seg for dem sa han til dem: Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere. Den andre gangen fikk Tomas røre ved sårene til Jesus, slik at han skulle tro at Jesus var stått opp. Men likevel virker det ikke som det har gått opp for disiplene, at Jesus har stått opp igjen slik han sa han skulle gjøre.
Man skulle tro at når de både hadde sett Jesus, og Tomas hadde fått røre ved sårene hans, at det ville overbevist dem om at han var oppstått. Men det kan virke som om at de er litt usikre på om det har skjedd, samtidig som de ikke kjenner ham igjen når viser seg for dem. Det er en uvirkelig situasjon de står midt opp i, fordi lederen deres var dø men så ser de han likevel. Men spørsmålet er om vi ikke også hadde blitt i usikre, dersom vi så igjen noen vi viste var død og gravlagd.
De står på bar bakke og må ennå engang begynne på nytt, fordi Jesus og alt annet de hadde satt sin lit til er borte. Hva er da mer naturlig enn å gå tilbake til det, som hadde vært grunnlag for livene deres før. Peter og de andre disiplene dro derfor ut for å fiske, som før hadde gitt dem levebrød som de hadde levd godt av. Men det var ingenting å få den natten så de var både slitne og sultne, når de nå endelig nærmet seg land etter en lang natt.
Jesus stod på stranden når de nærmet seg land, men de kjente ham ikke igjen der han stod. Han fikk å vite fra dem at de ingen fisk hadde fått om natten, så han ba dem om å prøve engang til om de ikke fikk noe. Jesus ba dem om å kaste noten på den andre siden av båten, hvilket for enhver fisker rett og slett høres veldig rart ut.
Jeg tror at de av oss som har vært eller er fiskere ikke hadde tatt det for god fisk, om noen kom til oss og ba oss kaste noten ut på den andre siden. Det må vel være det samme om noten kastes ut på den ene siden eller den andre, fordi er ikke fisk å få så er det likegyldig hvilken side noten kastes ut på.
Peter hadde vært fisker hele sitt liv, men når han møtte Jesus forlot fiskeryrke, så han hadde mye erfaring og kunne sitt fag svært godt. Noe som skulle tilsi at han ikke hørte på den fremmede inne på stranden, når han ba ham dra ut igjen og kaste noten ut på den andre side av båten. Rent menneskelig sett kan det virke som Peter absolutt ikke har noen selvtillit, fordi det ser ut som om han ikke stoler på egne ferdigheter og kunnskaper om fiske.
Det er egentlig ikke kunnskap og erfaring som har hovedfokus i teksten, men Peter sin tro som vårt forbilde når det gjelder troen på Kristus. Peter gjør som Jesus anbefaller og kaster noten ut på den andre siden, noe som fører til en enorm fangst som erfaringsmessig egentlig er uforståelig. Peter stolte at Jesus snakket sant selv om han ikke så hvem det var, så ble troen hans bekreftet i den stor fiskefangsten de fikk.
I kristendommen er tillitten til Gud det samme som troen på ham, som kommer til uttrykk i at vi stoler på at Gud tar seg av oss. Troen vår bygger på vår tillit til at Guds ord taler sant om Jesu frelsergjerning, selv om vi ikke forstår alt fullt ut eller ser alt helt klart slik vi skulle ønsket. Jesu død er ikke vanskelig å forstå for oss fordi de fleste av oss har mistet noen, som gjør at vi både har erfaring og forstår at døden er en realitet.
Jesu oppstandelse som fenomen kolliderer med vår sunne fornuft, fordi vi selv aldri har vært vitner til en slik oppstandelse. Vår fornuft kan ikke helt gripe oppstandelsens innhold, men vi kan sette vår lit til dens betydning for oss. Men troen i hjertene våre kan gripe oppstandelsens innhold, som gjør at vi kan sette vår lit til dens betydning for livene våre.
Det er likevel ikke slik at menneske fullt ut skjønner Gud, men troen gir oss tillit til Gud selv om vi ikke forstår ham fullt ut. Hvis vi hadde forstått Gud fullt ut så hadde vi vært Gud lik, men det er vi ikke pågrunn av syndefallets konsekvenser. Han er rettferdig og allmektig men vi er syndere og uten allmakt.
Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut 1Kor 13,12. Men når vi kommer i himmelen skal vi fullt ut forstå Gud, fordi da er vi blitt fullkomne gjennom troen på Jesu oppstandelse. Da vil alt stå klingende klart for oss, som vi ikke forstod under vår livsvandring.
Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom 1Kor 15,14. Kristendommens eksistens står og faller ved oppstandelsen, for hvis der ikke var noen oppstandelse så var kristendom en illusjon. Heldigvis for oss så har oppstandelsen virkelig funnet sted, slik dagens prekentekst sammen med mange andre tekster vitner om.
Oppstandelsen er like virkelig nå i våre dager som når disiplene så den oppstandne, så vår kristne tro er ikke noen illusjon men vil gi oss liv og salighet i all evighet. Oppstandelsen står fast om så alt annet vakler, fordi livene våre kan rammes av sorg og lidelse. Vi kan da også her ha Peter som forbilde. Men han tvilte vel aldri fordi han var klippen Jesus bygde sin kirke på. Jo, han tvilte han også, så det er helt menneskelig å tvile.
La oss ta et eksempel: Da sa Peter til ham: ”Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.” ”Kom!” sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: ”Herre, frels meg!” Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. Matt 14,28-31a
Tviler vi på troen vår så er Jesus aldri lengre borte fra oss enn en håndsrekning. Alt vi trenger å si er: ”Herre, frels meg.”
Ære vere Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, som var og er og vera skal éin sann Gud frå æve og til æve.
