6. søndag etter pinse, Aposteldagen, rekke 2.

Dette hellige står evangelium skrevet hos Matteus i det 16 kapittel:
Matt 16,13-20: (par. Mark 8,27-9,1)

Peters bekjennelse: Du er Messias, den levende Guds Sønn
13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

Slik lyder Herrens ord.

Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

For det første vil jeg avklare det siste vi hørte i dagens tekst, det om at de ikke skulle avsløre Jesu identitet som jødenes Messias. Av konteksten forstår vi at han har til hensikt i gi sitt liv for oss, og at han ikke skulle bli en politisk maktperson som skulle befri Israel fra den romerske okkupasjonsmakten. Men så til spørsmålet?
Hvem sier folk at Jesus er?
I dagens tekst likner Jesu spørsmål til disiplene sine en spørreundersøkelse. Hvem sier folk at menneskesønnen er? - Hvem sier folk at han er? - Og ut ifra sin tradisjon kom svarene, Elia som var den store profeten som fikk Guds ild til å falle på Karmel, eller Jeremia, som vi hørte kallsfortellingen til tidligere. - På tross av at han var ung gjorde Gud ham til profet. Stiller vi spørsmålet i dag vil nok også svarene sprike. Muslimer vil si at Jesus var en profet, Jehovas vitner oppfatter Jesus som ”den store lærer”, hinduenes Hare Krishna og andre ser på Jesus som det store eksemplet vi skal følge etter, kun som et forbilde og ikke noe annet. Jødene vil si at Jesus ikke var Messias i dag fordi Jesus fra Nazaret ikke kom med de messianske tilstander av f.eks. fred og rettferdighet slik de mener det. Alle disse svarene er feil. Jesus var ikke en Elia, eller en Jeremia eller en eller annen profet. Matteus som skrev dette evangeliet vi leste fra, skriver at Jesus også stilte spørsmålet til disiplene sine. -

Hvem sier dere at jeg er?
Det står ikke noe om noen av de andre disiplenes svar i teksten, kun Peters svar. Peter svarte: ”Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Og her er det to ting som er viktig. Jesus er Messias, Messias som er hebraisk for det greske Kristus og som betyr ”den salvede”. Han er noe mer, mye mer. Han er Guds egen Sønn. Denne oppdagelsen av at han var Guds Sønn var så viktig at Jesus gav ham responsen: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

Peter hadde ikke kommet på dette av seg selv, det hadde blitt åpenbart for ham av Gud i himmelen. Jesus som hele tiden hadde vært Guds Sønn, ble nå oppdaget av Peter ved hjelp av Gud som hjalp ham å forstå hemmeligheten ved Jesu identitet.

Slik er det også i dag. - Jesus må oppdages igjen og igjen av stadig nye mennesker. - Alle kan lese bibelen og mentalt forstå hvem Jesus er og hva han gjør. Men å lese bibelen som en historiebok, eller en bok på linje med Snorres kongesagaer eller annen antikk litteratur gir ingen åpenbaring av Jesus. Vi må ha en viss holdning til Skriften.

Reformatorene og kirken har hele tiden hatt et spesielt forhold til Skriften. Man har ikke bare lest, - man har også bedt til Gud om at han skulle åpenbare seg gjennom lesningen, de bad om at Den Hellige Ånd skulle åpne deres hjertes øyne slik at de kunne se Jesus i skriften. Slik hadde jo Jesus gjort det for Emmausvandrerne, og slik kan han gjøre igjen.

Hvem er Jesus for deg?
- den som alle lengter etter?
- Barnet i krybben?
- Lærer i det gode, han som lærer oss Guds vei?
- Frelser, en som døde for mine synder og som kan sette samvittigheten fri?
- Herre, han som stod opp med seier over døden og det onde?
- Venn, en som vil deg det beste?
- Bror, han som selv led og som vet hvor vanskelig livet kan være?
- Himmelkonge, som sitter ved Guds høyre hånd og hører dine bønner og ser deg?

Hvem er det vi sier at Jesus er? Ingen av utsagnene om Jesus du hørte er gale og ingen av dem er mer sann enn noen av de andre. Han var barnet i krybben, han er lærer, frelser, herre, venn, bror og himmelkonge. Og som apostlene kan også vi si hva Jesus er for oss.

En av de tingene Den Hellige Ånd gjør er å gi liv. Den Hellige Ånd skulle, sa Jesus, veilede disiplene til hele sannheten, - dette gav Jesus løfte om. Det er Ånden som kan levendegjøre Skriften for oss slik at det ikke blir døde bokstaver og historier fra en svunnet tid, men den bibelske virkeligheten åpnes for oss og oppleves nær og levende. Det er da ikke sant fordi det bare står der, det er sant fordi det åpenbares for oss og troen på Jesus styrkes og får næring. -

Men Jesus sa noe mer til Peter angående hans åpenbaring. Han sa: Du er Peter (Petros), og på denne klippen (Petra) vil jeg bygge min kirke (ekklesia), og dødsrikets (Hades) porter skal ikke få makt over den.

I leseteksten tidligere hørte vi om Jesus som hjørnesteinen i et nytt tempel. Her hørte vi at også vi, de troende, var levende steiner i dette byggverk. Jesus vil altså bygge sin menighet av mennesker som har fått åpenbart hvem han er for seg. Og alle som tror hva vi bekjente i trosbekjennelsen: ”Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn” er en del av denne kirke, denne samling av mennesker som tilhører Jesus Kristus.

Jesus lovte ikke bare å bygge sin menighet og kirke, han gav også et herlig løfte. - Dødsrikets porter skulle ikke få makt over kirken. Og her bruker vi å få problemer fordi folk har en lei tendens til å dø etter hvert, - og slik må det være. Også Peter i forlengelsen av vår prekentekst fikk problemer fordi Jesus snakket om at han nå skulle til Jerusalem for å lide og for å dø. Selv om Jesus sa han skulle stå opp igjen den tredje dagen overhørte Peter dette og ble irettesatt av Jesus da han ville forhindre dette. Døden var et for stort problem for Peter og sikkert for resten av disippelflokken, og slik dette er et troens mysterium for oss i dag. Slik det skjedde med Jesus skal det også gå med hans disipler, med hans kirke. De troende skal få leve om de enn dør.

For å oppsummere er det altså ikke likegyldig hvordan vi leser vår Bibel. Guidet av Ånden kan skriften åpnes for oss på en slik måte at Jesus og bibelens verden åpnes for oss og blir til liv for oss. Med denne holdning blir åpenbaring er en gave fra Gud. Og denne åpenbaring gjør at du får et personlig forhold til Jesus slik at det blir naturlig å omtale ham som herre, venn, frelser og konge.

Og i forbindelse med dåpen, som vi hadde her tidligere, bekjente vi vår tro. Bekjennelse vil si å si det samme som noe. Vi bekjente slik kirken har gjort det siden apostlenes dager. Vår trosbekjennelse til den treenige Gud er en slags essens av hva vi tror på, en kortform av hele vår tro. Gjennom den sier vi hvem Jesus er for oss.

Den steinen som Jesus bygde sin kirke på, og som de jødiske skriftlærde og fariseere, bygningsmennene, vraket, har for oss blitt til frelse. Og denne frelse som vi har blitt tildelt skal vi føre videre til våre barn slik foreldrene til Pernille og foreldrene til Johanne har gjort det i dag og som foreldre både tidligere etter oss igjen skal gjøre.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
Som var og er og blir én sann Gud
Fra evighet og til evighet. Amen.

Vingårdssøndagen, rekke 1.

”Visste du at du var Guds favoritt?”

Det høres jo snodig ut om Gud har favorisert noen og ikke andre. I teksten vår i dag virker det litt rart, gjør det ikke?
Dette hellige står evangelium skrevet hos evangelisten Matteus i det 20. kapittel

1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. 3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. 4Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' 5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. 6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 7 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' 9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. 11 De tok imot den, men murret mot jordeieren 12 og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' 13 Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»

Lignelsen til Jesus forteller om en landeier som fikk sin formann til å gå ut å ansette arbeidere til sin vingård under hele arbeidsdagen. Vi får vite at han er ute 5 ganger for å få tak i arbeidere til oppgavene på gården som det tydeligvis haster med. Kl. 06, 09, 12, 15 og 17 er han ute på arbeidsmarkedet. Han inngår lønns- og arbeidsavtale med de første får vi vite, og dette kjenner vi til. Lønnsoppgjør og bonusavtaler under parolen lik lønn for likt arbeid osv. Så langt er det ikke noe som er unormalt, ingen ting vi stusser ved. Denne første delen av lignelsen fungerer godt for oss.

Vi kjenner igjen at landeieren er Gud og at han har et arbeid på jorden han vil ha gjort. Og vi opplever at Gud er god som ønsker å ta oss inn i sitt arbeid. Ja er det ikke slik at ”høsten er stor og at arbeiderne er få”? Vi trenger bare å se oss rundt i vår verden for å innse at dette fremdeles stemmer. Vi kan også minnes dåps- og misjonsbefalingen som var det siste Jesus sa til sine disipler før han ble tatt opp til himmelen, ”gå ut i verden og forkynn evangeliet”. I det perspektivet har jorden blitt vingården. Alt går sin gang inntil, lønningen.

Og her begynner det på en måte å gå galt for ligningens aktører. På kvelden, kl. 18, ropes alle inn for å få sin dagslønn. Vi ville nok ha kalt inn de som hadde arbeidet lengst for oss først, men ikke denne arbeidsgiveren. Ansiennitetsprinsippet brytes. Og så går det fra ille til verre for de første arbeidstakerne. Ikke bare får de sist ansatte lønn først, de får det samme som dem selv. Dette er jo urettferdig mener de. Og i våre dager ville LO ha reagert kraftig om det var slik det skulle foregå. Burde ikke de første fått mer lønn enn de siste pga at de hadde jobbet lengre? Og hva med innskudd til pensjonskassen og AFP? Men ingen LO kunne hjelpe, for de hadde allerede en avtale med landeieren. Men følelsen av å bli urettferdig behandlet var så vanskelig.

Har du noen gang skuffet sand i en stor sandhaug? Man tar et spadtak og skuffer opp i trilleborra og når man skal ta et nytt spadtak så har det rast igjen når man skal ta et nytt. Og etter mye arbeid i flere timer kanskje ser haugen ikke ut til å ha blitt noe mindre. Det er hardt arbeid. Slik kan disse arbeiderne ha opplevd dette. ”Vi som har båret dagens byrde og hete” sa de. Og slik kan det vel kanskje oppfattes som det å arbeide i kirken også. Søndag etter søndag, møte etter møte, initiativ etter initiativ uten at det skjer så veldig mye tilsynelatende.

Så hva er det med denne landeieren? Kanskje vi forstår denne lignelsen bedre om vi tar med hva som skjedde forut for vår tekst.

Forut for vår tekst har Jesus undervist hva det koster å etterfølge ham og om hvilket forhold disiplene skulle ha til rikdom og eiendom. Det skulle lønne seg å følge Jesus i den kommende verden også. Og her underviser han dem om hvordan Gud løser deres problem. Hvordan han lønner disiplene sine. Uansett om vi tenker at arbeidet gjaldt Peter, Jakob og Johannes i første omgang, fordi de tok opp problemene med å etterfølge Jesus først, så gjelder det oss også. Peter, Jakob og Johannes tenkte kanskje at de skulle få litt fordeler fordi de var blitt kalt først? Jesus ville nok at disiplene hans skulle se noe av Guds vesen midt oppe i disse problemene. Vite noe om hvordan Gud lønner.

Og hvordan han lønner kan være vanskelig å akseptere tydeligvis. I teksten står det om å se med ”onde øyne”. I dagens Tyrkia, som var Paulus fødselsland, er det også i vår tid snakk om ”The evil eye”. Det handler om misunnelse og reaksjoner på urettferdig behandling. Dette kan jo slå ut på forskjellige måter. Jeg hørte om en mann som var så misunnelig på naboens nye bil at han tok sin egen bilnøkkel og ripet opp lakken fordi han ikke tålte at naboen hadde en slik fin bil. Så for å beskytte seg mot slike reaksjoner selger man altså amuletter, et lite blått øye til å henge rundt halsen. I lignelsen svarer landeieren de som murrer slik:

”Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?”

Og her begynner vi å forstå at Gud er rettferdig. Han bryter ikke avtalen han hadde inngått og lønner alle med én denar, og alle som lar seg kalle får lønn. Formannen var ute mange ganger og tok inn arbeidere. Hadde du forsovet deg til første runde, plukket han deg opp i neste. Hadde du et kort oppdrag, kunne han tilby deg en jobb senere utpå dagen. Også de som ingen hadde spurt om å arbeide for dem ble spurt, alle inkluderes i kallet. Alle trengs og alle får en denar. I vårt perspektiv kan denaren jo være lønnen for vårt livs arbeid. Vi trenger ikke være misunnelige på hverandre angående lønn hos Gud og selvsagt er det rimelig at Gud forvalter sin lønn til oss som han selv behager. Det er jo han som vil at alle skal få en denar og komme til sannhets erkjennelse, kunne vi kanskje si med Paulus (1 Tim 2,4).

I denne lignelsen og i den forrige er det som Jesus vil si til sine disipler at de slettes ikke skal tape på å være hans disippel og arbeide for hans rike. Gud garanterer full lønn uansett når på dagen du ble ansatt i Guds foretak. Og hvem er det ikke som liker lønn? Men lønn kan være så mangt. Lønn gir trygghet, mat og klær. Lønn er også frelse for Jesu Kristi skyld og ikke fordi vi har egne gjerninger å vise til. Vi kan ikke gjøre noe for å fortjene evigheten. Lønn er det å lære av Gud på en slik måte at åndens frukter kommer frem i vårt liv. Frukter som kjærlighet til nesten og seg selv, glede over eget og andres arbeid. Fred med Gud, seg selv og fred med andre. Så disipler til alle tider trenger å tenke annerledes om sin rolle i forhold tilarbeid og hverandre. Jesus sa til disiplene sine at ”den som ville være stor i andres øyne skulle være alles trell” noe som peker på at det i Guds rike fungerer på en annen måte enn vi er vant til tenke.


La oss tjene ham her på jorden ikke for å få mer, men la oss tjene ham fordi at han elsker oss, for at han gav sin sønn i døden for oss og for at hans vilje og plan for vårt liv er god. Han er en god sjef, men vi må ikke hans godhet bli et hinder for oss.

Så selv om Gud tilsynelatende er urimelig når han lønner, så er han urimelig og lønner urettferdig til vår fordel. Gud er urimelig fordi han er en nådig og kjærlig Gud som gir oss mye mer enn vi har rett og krav på, dét er Gud garanten for. Så du ser, i denne sene time er Du Guds favoritt! Og dét dere er slettes ikke verst.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var og er og blir
En sann Gud fra evighet og til evighet,
Amen.