Det høres jo snodig ut om Gud har favorisert noen og ikke andre. I teksten vår i dag virker det litt rart, gjør det ikke?
Dette hellige står evangelium skrevet hos evangelisten Matteus i det 20. kapittel
1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. 3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. 4Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' 5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. 6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 7 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' 9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. 11 De tok imot den, men murret mot jordeieren 12 og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' 13 Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' 16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.»
Lignelsen til Jesus forteller om en landeier som fikk sin formann til å gå ut å ansette arbeidere til sin vingård under hele arbeidsdagen. Vi får vite at han er ute 5 ganger for å få tak i arbeidere til oppgavene på gården som det tydeligvis haster med. Kl. 06, 09, 12, 15 og 17 er han ute på arbeidsmarkedet. Han inngår lønns- og arbeidsavtale med de første får vi vite, og dette kjenner vi til. Lønnsoppgjør og bonusavtaler under parolen lik lønn for likt arbeid osv. Så langt er det ikke noe som er unormalt, ingen ting vi stusser ved. Denne første delen av lignelsen fungerer godt for oss.
Vi kjenner igjen at landeieren er Gud og at han har et arbeid på jorden han vil ha gjort. Og vi opplever at Gud er god som ønsker å ta oss inn i sitt arbeid. Ja er det ikke slik at ”høsten er stor og at arbeiderne er få”? Vi trenger bare å se oss rundt i vår verden for å innse at dette fremdeles stemmer. Vi kan også minnes dåps- og misjonsbefalingen som var det siste Jesus sa til sine disipler før han ble tatt opp til himmelen, ”gå ut i verden og forkynn evangeliet”. I det perspektivet har jorden blitt vingården. Alt går sin gang inntil, lønningen.
Og her begynner det på en måte å gå galt for ligningens aktører. På kvelden, kl. 18, ropes alle inn for å få sin dagslønn. Vi ville nok ha kalt inn de som hadde arbeidet lengst for oss først, men ikke denne arbeidsgiveren. Ansiennitetsprinsippet brytes. Og så går det fra ille til verre for de første arbeidstakerne. Ikke bare får de sist ansatte lønn først, de får det samme som dem selv. Dette er jo urettferdig mener de. Og i våre dager ville LO ha reagert kraftig om det var slik det skulle foregå. Burde ikke de første fått mer lønn enn de siste pga at de hadde jobbet lengre? Og hva med innskudd til pensjonskassen og AFP? Men ingen LO kunne hjelpe, for de hadde allerede en avtale med landeieren. Men følelsen av å bli urettferdig behandlet var så vanskelig.
Har du noen gang skuffet sand i en stor sandhaug? Man tar et spadtak og skuffer opp i trilleborra og når man skal ta et nytt spadtak så har det rast igjen når man skal ta et nytt. Og etter mye arbeid i flere timer kanskje ser haugen ikke ut til å ha blitt noe mindre. Det er hardt arbeid. Slik kan disse arbeiderne ha opplevd dette. ”Vi som har båret dagens byrde og hete” sa de. Og slik kan det vel kanskje oppfattes som det å arbeide i kirken også. Søndag etter søndag, møte etter møte, initiativ etter initiativ uten at det skjer så veldig mye tilsynelatende.
Så hva er det med denne landeieren? Kanskje vi forstår denne lignelsen bedre om vi tar med hva som skjedde forut for vår tekst.
Forut for vår tekst har Jesus undervist hva det koster å etterfølge ham og om hvilket forhold disiplene skulle ha til rikdom og eiendom. Det skulle lønne seg å følge Jesus i den kommende verden også. Og her underviser han dem om hvordan Gud løser deres problem. Hvordan han lønner disiplene sine. Uansett om vi tenker at arbeidet gjaldt Peter, Jakob og Johannes i første omgang, fordi de tok opp problemene med å etterfølge Jesus først, så gjelder det oss også. Peter, Jakob og Johannes tenkte kanskje at de skulle få litt fordeler fordi de var blitt kalt først? Jesus ville nok at disiplene hans skulle se noe av Guds vesen midt oppe i disse problemene. Vite noe om hvordan Gud lønner.
Og hvordan han lønner kan være vanskelig å akseptere tydeligvis. I teksten står det om å se med ”onde øyne”. I dagens Tyrkia, som var Paulus fødselsland, er det også i vår tid snakk om ”The evil eye”. Det handler om misunnelse og reaksjoner på urettferdig behandling. Dette kan jo slå ut på forskjellige måter. Jeg hørte om en mann som var så misunnelig på naboens nye bil at han tok sin egen bilnøkkel og ripet opp lakken fordi han ikke tålte at naboen hadde en slik fin bil. Så for å beskytte seg mot slike reaksjoner selger man altså amuletter, et lite blått øye til å henge rundt halsen. I lignelsen svarer landeieren de som murrer slik:
”Min venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt som jeg selv vil? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?”
Og her begynner vi å forstå at Gud er rettferdig. Han bryter ikke avtalen han hadde inngått og lønner alle med én denar, og alle som lar seg kalle får lønn. Formannen var ute mange ganger og tok inn arbeidere. Hadde du forsovet deg til første runde, plukket han deg opp i neste. Hadde du et kort oppdrag, kunne han tilby deg en jobb senere utpå dagen. Også de som ingen hadde spurt om å arbeide for dem ble spurt, alle inkluderes i kallet. Alle trengs og alle får en denar. I vårt perspektiv kan denaren jo være lønnen for vårt livs arbeid. Vi trenger ikke være misunnelige på hverandre angående lønn hos Gud og selvsagt er det rimelig at Gud forvalter sin lønn til oss som han selv behager. Det er jo han som vil at alle skal få en denar og komme til sannhets erkjennelse, kunne vi kanskje si med Paulus (1 Tim 2,4).
I denne lignelsen og i den forrige er det som Jesus vil si til sine disipler at de slettes ikke skal tape på å være hans disippel og arbeide for hans rike. Gud garanterer full lønn uansett når på dagen du ble ansatt i Guds foretak. Og hvem er det ikke som liker lønn? Men lønn kan være så mangt. Lønn gir trygghet, mat og klær. Lønn er også frelse for Jesu Kristi skyld og ikke fordi vi har egne gjerninger å vise til. Vi kan ikke gjøre noe for å fortjene evigheten. Lønn er det å lære av Gud på en slik måte at åndens frukter kommer frem i vårt liv. Frukter som kjærlighet til nesten og seg selv, glede over eget og andres arbeid. Fred med Gud, seg selv og fred med andre. Så disipler til alle tider trenger å tenke annerledes om sin rolle i forhold tilarbeid og hverandre. Jesus sa til disiplene sine at ”den som ville være stor i andres øyne skulle være alles trell” noe som peker på at det i Guds rike fungerer på en annen måte enn vi er vant til tenke.
La oss tjene ham her på jorden ikke for å få mer, men la oss tjene ham fordi at han elsker oss, for at han gav sin sønn i døden for oss og for at hans vilje og plan for vårt liv er god. Han er en god sjef, men vi må ikke hans godhet bli et hinder for oss.
Så selv om Gud tilsynelatende er urimelig når han lønner, så er han urimelig og lønner urettferdig til vår fordel. Gud er urimelig fordi han er en nådig og kjærlig Gud som gir oss mye mer enn vi har rett og krav på, dét er Gud garanten for. Så du ser, i denne sene time er Du Guds favoritt! Og dét dere er slettes ikke verst.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var og er og blir
En sann Gud fra evighet og til evighet,
Amen.
